fredag 27. mars 2015

Intervju med tidligere Fagerlia studenter

Vi fikk i oppgave at vi skulle intervjue tidligere elever på Fagerlia Vgs. Vi tok kontakt med Fredrik Valderhaug og Karoline Marken. Vi var interessert i å vite hva de gjør på akkurat nå og om de har hatt bruk for det de har lært på Fagerlia Vgs.


Fredrik Valderhaug



Hvilken skole går du på, og hva studerer du?
Jeg studerer data-ingeniør på Høgskolen i Ålesund (2014/2015).


Hva måtte til for at du kunne studere dataingeniørfaget?
I tillegg til den kompetansen jeg skaffet meg på Fagerlia VGS trengte jeg et forkurs
for matte R1 og R2.


Hvorfor valgte du dette faget?
Jeg valgte dataingeniør fordi jeg alltid har hatt interesse for hvordan datamaskiner fungerer. Også litt fordi IT1 ga meg en smakebit på koding.


Hva kan du gjøre når du er ferdig med utdanningen?
Det er så mange veier å gå etter dette, man kan bli webdesigner, programmerer, IT-ansvarlig og lista fortsetter. Nesten alt har noe med data å gjøre nå.


Hvordan ser du for deg, at fremtiden din vil bli?
Den kommer sikkert til å være variert. En programmerer må konstant tilpasse seg til ny teknologi og nye programmeringsspråk.


Hva har du lyst til å bli?
Jeg har lyst å bli involvert i 3D og animasjons-teknikk.


Har du bruk for det du lærte på formgivningslinjen til det du studerer nå?
Jeg har fått brukt erfaringen fra formgiving ganske bra i webteknologi. Jeg ble gitt ansvaret for grafisk design på den nyeste gruppe oppgaven siden jeg hadde erfaring fra før av.


Det har blitt nevnt tidligere at du holder på med et prosjekt knyttet til en tidligere oppgave fra eksamen i design og arkitektur fra VGS. Hva går den ut på? Og hvorfor bruker du en oppgave fra en skole du har gått på tidligere?
Grunnen til at jeg prøver å utvikle den eksamenen er at jeg har de kunnskapene jeg trenger for å lage en funksjonell modell. Det er for det meste for moro skyld, men det er en fin måte å lære på.


Har du tenkt å studere videre?
Jeg er ikke sikker, men jeg vil kanskje studere simuleringsteknikk.





Karoline Marken



Kva slags skule går du på, og kva studerer du?
Eg går arkitektstudiet på Gløshaugen ved NTNU, Trondheim.


Kva måtte til for at du kunne studere der?
For å kome inn på studiet må ein normalt ha minst 52 studiepoeng. Det er mest normalt at folk tatt eit friår, gått på kunsthøgskule eller gjort ymse anna, men det er ikkje eit krav. Ein kjem kunn inn på karaktersnitt og tilleggspoeng. Ingen opptaksprøve.


Kvifor valte du denne utdanninga?
Eg valte denne utdanninga fordi eg var så glad i å teikne og bruke hendene. Eg kunne godt ha studert til ingeniør, men eg ville studere arkitektur fordi det likna mest på mine hobbyar, og ein vil jo helst ha ein jobb ein trivest med.


Kva kan du gjere når du er ferdig med utdanninga di?
Ein kan arbeide for staten, kommunar, vere sjølvstendig arkitekt eller danne kontor med fleire, det er heilt opp til ein sjølv eigentleg. Å delta på konkurransar er noko ein vel sjølv, dette inneberer ofte hardt arbeid, men ein gjer det jo fordi ein synes det er artig.


Har du hatt bruk for kunnskapane du lærte på formgjeving?
Eg har hatt STOR bruk for det eg lærte på formgiving. Det er også ein stor ressurs for dei andre i klassa også, det er lav terskel for å spørje medstudentar om hjelp.


Har du tatt noko sommarkurs eller vore privatist?
Eg tok ingen sommarkurs, men eg tok fysikk1 som privatist før jul, tredjeåret. Normalt er det mogeleg å ta fysikk1, R1 og R2. Men eg hadde ikkje moglegheit til å ta alle faga, og desse tre faga er eit krav for å kome inn.


Du fortalde at du var i Italia, kva gjer dykk der?
Det er ein årlig studietur der vi reiser innom middelalderbyar og ser på korleis offentlege og private byrom er utforma, tar målingar og teiknar og skisserer med tanke på romformar og masseformar. Vi har eit eige fag, Form og Farge, der vi går gjennom teikneteknikkar og teiknereiskapar, korleis konstruere perspektiv, aksonometri, kvar skal ein legge skugge, osv. Kortare fortalt: formgjeving er VELDIG AKTUELT. I tillegg lærer vi om historia og kulturen til stadene, korleis bygningane er konstruerte, kva materiale som er brukte, korleis politikken i området verkar inn på byggeskikken, osv. Ein arkitekt må ta mange fleire omsyn enn dei reint estetiske, for i arkitektur blir alle fagområder aktuelle.


Korleis var overgangen frå vidaregåande til Universitet?
Eg kan seie så mykje som at for meg i alle fall, var det heilt riktig avgjersle å gå rett på studiet etter endt Vgs, og at eg hittil har hatt eit lærerikt og artig skuleår. Studieløpet er ikkje likt lagt opp som vgs-timeplanen, og vi arbeider meir med prosjekt heile dagen i periodar. Det sit som regel alltid nokon på teiknesalen under prosjektperiodar. Studiemiljøet i Trondheim har rykte på seg for å vere godt, og dette er ikkje utan grunn. Eg vil anbefale NTNU på det sterkaste, ikkje berre på grunn av studiemiljøet, men også fordi NTNU er leiande innanfor den tekniske utdanninga i Noreg.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar